Psaumes - Psaume 39
Psaume : 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | 51 | 52 | 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 | 59 | 60 | 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 | 67 | 68 | 69 | 70 | 71 | 72 | 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 | 79 | 80 | 81 | 82 | 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 | 89 | 90 | 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 | 97 | 98 | 99 | 100 | 101 | 102 | 103 | 104 | 105 | 106 | 107 | 108 | 109 | 110 | 111 | 112 | 113 | 114 | 115 | 116 | 117 | 118 | 119 | 120 | 121 | 122 | 123 | 124 | 125 | 126 | 127 | 128 | 129 | 130 | 131 | 132 | 133 | 134 | 135 | 136 | 137 | 138 | 139 | 140 | 141 | 142 | 143 | 144 | 145 | 146 | 147 | 148 | 149 | 150
Psaume 39
Ps 39, 1 : D’ar mestr-kaner. Da Iditun. Salm David.
J'ai dit : « Je garderai mon chemin sans laisser ma langue s'égarer ; je garderai un bâillon sur ma bouche, tant que l'impie se tiendra devant moi. » Ps 39, 2 : Lavaret em boa : « Eveshaat a rin ouzh va hentoù, evit chom hep pec’hiñ gant va zeod ; lakaat a rin ur minwask d’am genou, par ma vo an den fall dirazon ».
Je suis resté muet, silencieux ; je me taisais, mais sans profit. * Mon tourment s'exaspérait, Ps 39, 3 : Chomet on digomz ha mut, met hep gounid ebet, rak gwashaet eo bet din va nec’h.
mon coeur brûlait en moi. Quand j'y pensais, je m'enflammais, et j'ai laissé parler ma langue. Ps 39, 4 : Va c’halon a oa un tan em askre, ar flamm am dêve seul vui ma prederien.
Seigneur, fais-moi connaître ma fin, quel est le nombre de mes jours : je connaîtrai combien je suis fragile. Ps 39, 5 : Hag ar gomz a zo savet d’am muzelloù : « Va lakait, Aotrou, da anaout va zermen ; ha peseurt muzul a zo d’am deizioù, ma ouezin pegen berrbad ez on ».
Vois le peu de jours que tu m'accordes : ma durée n'est rien devant toi. L'homme ici-bas n'est qu'un souffle ; Ps 39, 6 : Lec’hed an dorn, setu muzul va buhez, va deizioù, un netra dirazoc’h. Ur c’hwezhadenn nemetken eo an den !
il va, il vient, il n'est qu'une image. Rien qu'un souffle, tous ses tracas ; il amasse, mais qui recueillera ? Ps 39, 7 : Ya, evel ur skeud e tremen mab-den. En aner e fourgas da verniañ teñzorioù, pa ne oar ket piv o dastumo da c’houde. *
Maintenant, que puis-je attendre, Seigneur ? Elle est en toi, mon espérance. Ps 39, 8 : Ha bremañ, petra gedal, Aotrou ? War-zu ennoc’h en em dro va fiziañs.
Délivre-moi de tous mes péchés, épargne-moi les injures des fous. Ps 39, 9 : Eus va holl bec’hedoù va dieubit, n’am roit ket da c’hoapaerezh an diskiant.
Je me suis tu, je n'ouvre pas la bouche, car c'est toi qui es à l'oeuvre. Ps 39, 10 : Tevel a ran, ne zigoran ken va genoù, rak c’hwi eo an hini en deus graet se.
Éloigne de moi tes coups : je succombe sous ta main qui me frappe. Ps 39, 11 : Distroit diouzhin ho taolioù : gant kounnar ho torn e vezan pulluc’het.
Tu redresses l'homme en corrigeant sa faute, + tu ronges comme un ver son désir ; * l'homme n'est qu'un souffle. Ps 39, 12 : Skeiñ a rit ouzh an den gant kastiz e bec’hed, ha krignat a rit evel un tartouz e vuhez prizius. Ur c’hwezhadenn nemetken eo an den.
Entends ma prière, Seigneur, écoute mon cri ; ne reste pas sourd à mes pleurs. Je ne suis qu'un hôte chez toi, un passant, comme tous mes pères. Ps 39, 13 : Selaouit va fedenn, Aotrou, digorit ho tivskouarn d’am galvadenn. Na chomit ket bouzar ouzh va daeroù, rak en ho ti amañ ned on nemet un ostiziad, un tremeniad evel va holl dadoù.
Détourne de moi tes yeux, que je respire avant que je m'en aille et ne sois plus. Ps 39, 14 : Distroit diouzhin ho sell, ma c’hellin tennañ va anal, a-raok din mont kuit ha na vezin ken amañ !
